Bokmålsordboka
true
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å true | truer | trua | har trua | tru! |
| truet | har truet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| trua + noun | trua + noun | den/det trua + noun | trua + noun | truende |
| truet + noun | truet + noun | den/det truede + noun | truede + noun | |
| den/det truete + noun | truete + noun | |||
Etymology
norrønt þrúga; beslektet med trykke (1Senses and Example Sentences
- tvinge eller plage ved hjelp av skremsler, komme med trusler
Example
- true noen med kniv, med juling;
- true med streik;
- true noen til å bli med;
- de følte seg truet på livet;
- true til seg penger;
- true med neven – hytte til, etter;
- true i seg – tvinge i seg
- utgjøre en trussel for, se faretruende ut
Example
- fienden truer landet;
- flere hus var truet av brannen;
- taket truer med å dette ned;
- et lavtrykk truer det gode været