Bokmålsordboka
tross 1
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en tross | trossen | trosser | trossene |
Etymology
samme opprinnelse som trass (1Senses and Example Sentences
ukuelig holdning
- i forbindelser som
- hun stilte til start til tross for at hun var syk;
- de reiste på tross av advarslene;
- resultatet ble bra, alle vanskelighetene til tross;
- alderen til tross var han sprek
Set phrases
- på tross avi strid med
- til tross forenda