Bokmålsordboka
trass 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en trass | trassen | trasser | trassene |
Etymology
fra lavtysk; samme opprinnelse som tross (1Senses and Example Sentences
oppsetsig, gjenstridig holdning
Example
- gjøre noe på trass;
- vise trass