Bokmålsordboka
trass 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en trass | trassen | trasser | trassene |
Etymology
fra lavtysk; samme opprinnelse som tross (1Senses and Example Sentences
oppsetsig og gjenstridig holdning
Example
- vise trass
Set phrases
- på trassbare av stahet eller for å terge;
uten god grunn- gjøre noe på trass;
- søle på trass;
- snakke dialekt på trass