Bokmålsordboka
tripp 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en tripp | trippen | tripper | trippene |
Etymology
av trippe påvirket av engelsk trip ‘kort reise’Senses and Example Sentences
- kortvarig reise, tur
Example
- ta en tripp nordover
- narkotikarus