Bokmålsordboka
trippe
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å trippe | tripper | trippa | har trippa | tripp! |
| trippet | har trippet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| trippa + noun | trippa + noun | den/det trippa + noun | trippa + noun | trippende |
| trippet + noun | trippet + noun | den/det trippede + noun | trippede + noun | |
| den/det trippete + noun | trippete + noun | |||
Etymology
fra lavtysk; beslektet med trapp (1Senses and Example Sentences
- gå med korte, lette skritt
Example
- småpikene trippet lett av sted;
- hønene tripper omkring
- stå og flytte beina urolig
Example
- trippe av utålmodighet