Bokmålsordboka
trett, trøtt 1
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| trett | trett | trette | trette |
| trøtt | trøtt | trøtte | trøtte |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| trettere | trettest | tretteste |
| trøttere | trøttest | trøtteste |
Etymology
norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’Senses and Example Sentences
Example
- være trett etter, av arbeidet
Set phrases
- gå trøttmiste interessen
- hun gikk etterhvert trøtt av ham