Bokmålsordboka
treffe
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å treffe | treffer | traff | har truffet | treff! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
truffen + nountruffet + noun | truffet + noun | den/det trufne + noun | trufne + noun | treffende |
Etymology
tysk treffen; samme opprinnelse som drepeSenses and Example Sentences
- møte, finne, få kontakt med
Example
- de traff hverandre i utlandet;
- vi traff dem ikke hjemme;
- hun er vanskelig å treffe i kontortiden;
- på loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
- hende tilfeldig eller uventet, inntreffe
Example
- det traff seg slik at det ble uvær på fjellet