Bokmålsordboka
råke 4
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å råke | råker | råka | har råka | råk! |
| råket | har råket | |||
| råkte | har råkt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| råka + noun | råka + noun | den/det råka + noun | råka + noun | råkende |
| råket + noun | råket + noun | den/det råkede + noun | råkede + noun | |
| den/det råkete + noun | råkete + noun | |||
| råkt + noun | råkt + noun | den/det råkte + noun | råkte + noun | |
Etymology
lavtysk raken ‘nå, ramme’Senses and Example Sentences
Example
- råke med snøballen;
- råke kjenninger
- resiprokt:
Example
- råkes igjen
Set phrases
- råke påstøte på
- råke ut forkomme ut for (borti, oppi) (noe, noen)