Bokmålsordboka
termin
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en termin | terminen | terminer | terminene |
Etymology
fra tysk; av latin terminus ‘grense’Senses and Example Sentences
- avgrenset tidsrom
Example
- etter første termin går forretningene i pluss
- som etterledd i ord som
- budsjettermin
- forskningstermin
- fastsatt tidsfrist;
Example
- avdragene er fordelt på fire terminer
- beløp (avdrag eller renter) som skal betales innen termin (2)
Example
- betale forfalte terminer
- beregnet dato for fødsel (1)
Example
- hun har termin 1. april;
- barnet kom på termin