Bokmålsordboka
svinge 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å svinge | svinger | svang | har svinget | sving! |
| har svingt | ||||
| har svunget |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| svingen + nounsvinget + noun | svinget + noun | den/det svingne + noun | svingne + noun | svingende |
| svingt + noun | svingt + noun | den/det svingte + noun | svingte + noun | |
| svungen + nounsvunget + noun | svunget + noun | den/det svungne + noun | svungne + noun | |
Etymology
fra tyskSenses and Example Sentences
nå sjelden: svinge (2
Example
- han svang seg over gjerdet;
- de svang seg i salen;
- fuglen svang seg mot himmelen