Bokmålsordboka
svikte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å svikte | svikter | svikta | har svikta | svikt! |
| sviktet | har sviktet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| svikta + noun | svikta + noun | den/det svikta + noun | svikta + noun | sviktende |
| sviktet + noun | sviktet + noun | den/det sviktede + noun | sviktede + noun | |
| den/det sviktete + noun | sviktete + noun | |||
Etymology
fra lavtysk; beslektet med svikeSenses and Example Sentences
- bøye seg, gi etter
Example
- stigen sviktet;
- grunnen sviktet under føttene;
- knærne sviktet under meg
- som adjektiv i presens partisipp:
- bygge sine påstander på sviktende grunnlag
- slå seg vrang, slå feil
Example
- ryggen sviktet;
- motet sviktet;
- resonnementet sviktet;
- alle prognoser sviktet