Bokmålsordboka
svike
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å svike | sviker | sveiksvek | har sveket | svik! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sveken + nounsveket + noun | sveket + noun | den/det svekne + noun | svekne + noun | svikende |
Etymology
norrønt svíkjaSenses and Example Sentences
Example
- svike sin venn;
- kjæresten svek henne;
- kjenne seg sveket