Bokmålsordboka
sveve
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sveve | svever | sveva | har sveva | svev! |
| svevde | har svevd | |||
| svevet | har svevet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sveva + noun | sveva + noun | den/det sveva + noun | sveva + noun | svevende |
| svevd + noun | svevd + noun | den/det svevde + noun | svevde + noun | |
| svevet + noun | svevet + noun | den/det svevede + noun | svevede + noun | |
| den/det svevete + noun | svevete + noun | |||
Etymology
fra lavtyskSenses and Example Sentences
- gli i lufta
Example
- en hauk svevet høyt oppe;
- hopperen svevet nedover mot overgangen
- bevege seg lett
- de dansende svevet forbi
- befinne seg oppe i lufta
Example
- …og Guds ånd svevde over vannene – 1. Mos 1,2;
- ute i horisonten svevet lette sommerskyer;
- sveve fritt i rommet
- befinne seg
Example
- sveve i livsfare;
- sveve mellom liv og død;
- sveve i en villfarelse