Bokmålsordboka
seile, segle
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å segle | segler | segla | har segla | segl!segle! |
seglet | har seglet | |||
å seile | seiler | seilte | har seilt | seil! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
segla + noun | segla + noun | den/det segla + noun | segla + noun | seglende |
seglet + noun | seglet + noun | den/det seglede + noun | seglede + noun | |
den/det seglete + noun | seglete + noun | |||
seilt + noun | seilt + noun | den/det seilte + noun | seilte + noun | seilende |
Etymology
norrønt siglaSenses and Example Sentences
- flyte, drive (med vind og strøm)
Example
- stokken seilte nedover elva
Example
- en ørn seilte høyt oppe i det blå
- i presens partisipp:;bevege seg verdig
Example
- fruen kom seilende inn
Set phrases
- la seile sin egen sjøoverlate til seg selv
- seile i medvindogså: ha medgang
- seile inntjene ved fraktinntekt