Bokmålsordboka
sverge
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å sverge | sverger | sverga | har sverga | sverg! |
sverget | har sverget | |||
svor | har svoret |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
sverga + noun | sverga + noun | den/det sverga + noun | sverga + noun | svergende |
sverget + noun | sverget + noun | den/det svergede + noun | svergede + noun | |
den/det svergete + noun | svergete + noun | |||
svoren + nounsvoret + noun | svoret + noun | den/det svorne + noun | svorne + noun |
Etymology
norrønt sverjaSenses and Example Sentences
- avlegge ed
Example
- sverge med hånden på Bibelen;
- sverge falsk (ed);
- sverge på at noe er sant;
- sverge dyrt og hellig
Example
- banne og sverge;
- han svor på at han skulle ta hevn
Set phrases
- sverge tilerklære seg som tilhenger av, ha tro på (noe)