Bokmålsordboka
banne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å banne | banner | banna | har banna | bann! |
| bannet | har bannet | |||
| bante | har bant |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| banna + noun | banna + noun | den/det banna + noun | banna + noun | bannende |
| bannet + noun | bannet + noun | den/det bannede + noun | bannede + noun | |
| den/det bannete + noun | bannete + noun | |||
| bant + noun | bant + noun | den/det bante + noun | bante + noun | |
Etymology
norrønt banna, opprinnelig ‘lyse i bann, forbanne’; av bannSenses and Example Sentences
uttrykke sterke følelser gjennom tabuord, ofte ord knyttet til religion, kjønn osv.;
sverge (2), bruke ed (2)
Example
- han bannet lavt;
- banne og sverge
Set phrases
- banne i kirkenmotsi eller spotte en autoritet eller noe hellig
- å motsi lederne var å banne i kirken
- banne påvære sikker på
- det kan du banne på