Bokmålsordboka
surre 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å surre | surrer | surra | har surra | surr! |
| surret | har surret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| surra + noun | surra + noun | den/det surra + noun | surra + noun | surrende |
| surret + noun | surret + noun | den/det surrede + noun | surrede + noun | |
| den/det surrete + noun | surrete + noun | |||
Etymology
fra lavtyskSenses and Example Sentences
- binde fast med tau eller lignende
Example
- dekkslasten måtte surres;
- surre noe på biltaket
- binde sammen
Example
- pakken var dårlig surret;
- surre en brukket skistav