Bokmålsordboka
vikle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vikle | vikler | vikla | har vikla | vikl!vikle! |
| viklet | har viklet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vikla + noun | vikla + noun | den/det vikla + noun | vikla + noun | viklende |
| viklet + noun | viklet + noun | den/det viklede + noun | viklede + noun | |
| den/det viklete + noun | viklete + noun | |||
Etymology
fra tyskSenses and Example Sentences
Example
- vikle tråden på snella;
- vikle noe inn i, ut av et papir;
- vikle en spole;
- tømmen viklet seg sammen
- i overført betydning:
Example
- vikle seg inn i selvmotsigelser