Bokmålsordboka
surre 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å surre | surrer | surra | har surra | surr! |
| surret | har surret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| surra + noun | surra + noun | den/det surra + noun | surra + noun | surrende |
| surret + noun | surret + noun | den/det surrede + noun | surrede + noun | |
| den/det surrete + noun | surrete + noun | |||
Etymology
lydord, beslektet med svirreSenses and Example Sentences
- dure svakt;
Example
- fluene surret i solveggen;
- det surret av alle slags tungemål
- steke ved svak varme
Example
- småørret surret i rømme
- løpe rundt;
Example
- rokkehjulet surret og gikk;
- disse tankene surret i hodet ustanselig
- rote, tulle
Example
- du bare surrer