Bokmålsordboka
styrte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å styrte | styrter | styrta | har styrta | styrt! |
| styrtet | har styrtet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| styrta + noun | styrta + noun | den/det styrta + noun | styrta + noun | styrtende |
| styrtet + noun | styrtet + noun | den/det styrtede + noun | styrtede + noun | |
| den/det styrtete + noun | styrtete + noun | |||
Etymology
fra lavtysk; samme opprinnelse som sturteSenses and Example Sentences
- rase, strømme, falle (ned)
Example
- elva styrtet utfor stupet;
- skiløperne styrtet utfor en skrent;
- passasjerfly styrtet;
- styrte ned;
- tårnet styrtet sammen
Set phrases
- styrte omfalle om