Bokmålsordboka
stupe
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stupe | stuper | stupte | har stupt | stup! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stupt + noun | stupt + noun | den/det stupte + noun | stupte + noun | stupende |
Etymology
norrønt stúpa ‘stå i været’Senses and Example Sentences
- kaste eller styrte (seg) (med hodet foran)
Example
- kaste klærne og stupe i sjøen;
- stupe fra timeteren;
- hauken stuper rett ned på byttet;
- jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
- falle framover
Example
- stupe så lang en er
- segne fordi en er utslitt
Example
- drive på til en stuper
- gå rett ned i
Example
- fjellet stupte rett i sjøen
Set phrases
- stupe kråkerulle rundt (med hodet eller framdelen først);
slå kollbøtte (1) - stupe utivåge å begynne med
- vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det