Bokmålsordboka
kollbøtte
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en kollbøtte | kollbøtten | kollbøtter | kollbøttene |
| feminine | ei/en kollbøtte | kollbøtta | ||
Etymology
av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1Senses and Example Sentences
- det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);det å stupe kråke
Example
- slå baklengs kollbøtte;
- bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
- i overført betydning: brå omveltning eller endring
Example
- en miljøpolitisk kollbøtte