Article view

Bokmålsordboka

streife

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å streife	streifer	streifa	har streifa	streif!
		streifet	har streifet
		streifet	har streifet

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
streifa + noun	streifa + noun	den/det streifa + noun	streifa + noun	streifende
streifet + noun	streifet + noun	den/det streifede + noun	streifede + noun
streifet + noun	streifet + noun	den/det streifete + noun	streifete + noun

Etymology

fra tysk

Senses and Example Sentences

farte, flakke
Example
- streife omkring
berøre lett, snerte
Example
- hånden streifet så vidt kinnet;
- kula hadde bare streifet skulderen;
- spørsmålet ble så vidt streifet;
- tanken har ikke streifet meg engang – falt meg inn;
- streife en med øynene, blikket – se som snarest på en

Set phrases

streife inn på
i forbifarten komme inn på