Bokmålsordboka
streife
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å streife | streifer | streifa | har streifa | streif! |
| streifet | har streifet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| streifa + noun | streifa + noun | den/det streifa + noun | streifa + noun | streifende |
| streifet + noun | streifet + noun | den/det streifede + noun | streifede + noun | |
| den/det streifete + noun | streifete + noun | |||
Etymology
fra tyskSenses and Example Sentences
- dra fra sted til sted uten noe bestemt mål;
Example
- de streifet omkring i skogen
- berøre lett og kortvarig;
Example
- hånden streifet så vidt kinnet;
- kulen hadde bare streifet skulderen
- se som snarest på
Example
- hun streifer ham med blikket
- omtale flyktig;så vidt komme inn på
Example
- spørsmålet ble så vidt streifet
- om tanke, idé eller lignende: falle inn
Example
- tanken har ikke streifet meg engang