Bokmålsordboka
stoppe 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stoppe | stopper | stoppa | har stoppa | stopp! |
| stoppet | har stoppet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stoppa + noun | stoppa + noun | den/det stoppa + noun | stoppa + noun | stoppende |
| stoppet + noun | stoppet + noun | den/det stoppede + noun | stoppede + noun | |
| den/det stoppete + noun | stoppete + noun | |||
Etymology
fra lavtyskSenses and Example Sentences
- slutte å bevege seg;
Example
- bussen stoppet med et rykk;
- de stoppet opp foran vinduet
- få til å slutte;
Example
- kan du stoppe motoren?
- stopp tyven!
Set phrases
- stoppe munnen påfå til å tie