Bokmålsordboka
bevise
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bevise | beviser | beviste | har bevist | bevis! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bevist + noun | bevist + noun | den/det beviste + noun | beviste + noun | bevisende |
Pronunciation
beviˊseEtymology
fra lavtysk ‘vise ved hjelp av kjensgjerninger’Senses and Example Sentences
Example
- kan du bevise det?
- det beviser ingenting;
- bevise en påstand
- vise ved handling eller holdning
Example
- bevise sin takknemlighet