Bokmålsordboka
stadfeste
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å stadfeste | stadfester | stadfesta | har stadfesta | stadfest! |
stadfestet | har stadfestet | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
stadfesta + noun | stadfesta + noun | den/det stadfesta + noun | stadfesta + noun | stadfestende |
stadfestet + noun | stadfestet + noun | den/det stadfestede + noun | stadfestede + noun | |
den/det stadfestete + noun | stadfestete + noun |
Etymology
av stad ‘sted’ og II festeSenses and Example Sentences
bekrefte, fastslå gyldigheten av
Example
- Høyesterett stadfestet dommen;
- meldingen er ikke stadfestet