Bokmålsordboka
stelle
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å stelle | steller | stelte | har stelt | stell! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
stelt + noun | stelt + noun | den/det stelte + noun | stelte + noun | stellende |
Etymology
samme opprinnelse som stille (4Senses and Example Sentences
- sette i stand;ordne, fjelge
Example
- stelle huset;
- stelle seg før en går ut;
- hun steller til selskap;
- han stelte for mora;
- vi stelte på graven med blomster
Example
- stelle seg dumt;
- vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg
Set phrases
- stelle det tilordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
lage vanskeligheter- nå har du virkelig stelt det til!