Bokmålsordboka
røkte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å røkte | røkter | røkta | har røkta | røkt! |
| røktet | har røktet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| røkta + noun | røkta + noun | den/det røkta + noun | røkta + noun | røktende |
| røktet + noun | røktet + noun | den/det røktede + noun | røktede + noun | |
| den/det røktete + noun | røktete + noun | |||