Bokmålsordboka
standsmessig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| standsmessig | standsmessig | standsmessige | standsmessige |
Senses and Example Sentences
som passer seg til den stand (1, 2), stilling eller sosiale statusen en har (eller vil ha)
Example
- en standsmessig bolig;
- få en standsmessig begravelse
- brukt som adverb:
- de ankom kirken standsmessig