Article view

Bokmålsordboka

noun masculine

Inflection table for this noun
singular		plural
indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
en stand	standen	stander	standene

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (

forfatning (1), tilstand;
orden
Example
- bilen er i kjørbar stand;
- badet er i dårlig stand
sosial rang, status (1)
Example
- i hans stand og stilling;
- gifte seg under sin stand
i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
Example
- fuglehunden fikk stand
etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
i ord som avstand, oljestand, motstand og vannstand
etterledd som karakteriserer sivilstand;
i ord som ektestand, frøkenstand og ungkarsstand

få/stelle/lage i stand
lage til, organsiere;
ordne
de fikk i stand et stort selskap;
han stelte i stand til jul;
de lagde i stand en utstilling
sette/gjøre i stand
få i orden;
ordne, reparere
de satte i stand hagen;
hun gjorde i stand rommene
gjøre seg i stand
gjøre seg klar;
forberede seg
jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
holde stand
ikke gi etter eller svikte;
stå fast
soldatene holdt stand mot angrepet;
regnværet holder stand ut uka
komme i stand
bli organisert eller arrangert
våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
være i stand til
ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie
du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
hun var ikke i stand til å komme på jobb
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv