Bokmålsordboka
stand 2
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en stand | standen | stender | stendene |
Etymology
tysk; samme opprinnelse som stand (1Senses and Example Sentences
- særlig i sammensetninger: samfunnsgruppe, yrkesgruppe
Example
- bondestand, legestand, prestestand, sjømannsstand
- om eldre forhold:
Example
- geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn