Bokmålsordboka
snurpe
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å snurpe | snurper | snurpa | har snurpa | snurp! |
| snurpet | har snurpet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| snurpa + noun | snurpa + noun | den/det snurpa + noun | snurpa + noun | snurpende |
| snurpet + noun | snurpet + noun | den/det snurpede + noun | snurpede + noun | |
| den/det snurpete + noun | snurpete + noun | |||
Etymology
beslektet med snerpe (2Senses and Example Sentences
- snøre (2, trekke (1) sammen med tråd, snor eller lignende
Example
- snurpe sammen et hull i buksa;
- snurpe sammen en sekk
- trekke sammen (i rynker)
Example
- snurpe munnen
- fange med snurpenot
Example
- snurpe brisling