Bokmålsordboka
snerpe 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å snerpe | snerper | snerpa | har snerpa | snerp! |
| snerpet | har snerpet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| snerpa + noun | snerpa + noun | den/det snerpa + noun | snerpa + noun | snerpende |
| snerpet + noun | snerpet + noun | den/det snerpede + noun | snerpede + noun | |
| den/det snerpete + noun | snerpete + noun | |||
Etymology
norrønt snerpa ‘skjerpe, kvesse’Senses and Example Sentences
Example
- snerpe sammen munnen
- brukt som adjektiv: som får slimhinner til å trekke seg sammen
Example
- heggebær har en snerpende smak
Set phrases
- snerpe seg sammentrekke seg sammen