Bokmålsordboka
smitte 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å smitte | smitter | smitta | har smitta | smitt! |
| smittet | har smittet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| smitta + noun | smitta + noun | den/det smitta + noun | smitta + noun | smittende |
| smittet + noun | smittet + noun | den/det smittede + noun | smittede + noun | |
| den/det smittete + noun | smittete + noun | |||
Etymology
fra lavtysk ‘skitne til’Senses and Example Sentences
- gjøre syk på grunn av smitte (1, 2)
Example
- bli smittet av tuberkulose;
- han smittet hele familien
Example
- hun er smittet av politisk fanatisme
- brukt som adjektiv:
- en smittende latter;
- smittende rytmer
- farge av;sette flekker
Example
- malingen smitter av