Bokmålsordboka
smitte 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en smitte | smitten | smitter | smittene |
Etymology
lavtysk ‘flekk, smuss’Senses and Example Sentences
- (overføring av) sykdom
Example
- utsette seg for smitte;
- smitten spredte seg med drikkevannet
- (dårlig) påvirkning, innflytelse
Example
- samfunnet utsettes for åndelig smitte