Bokmålsordboka
skure
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skure | skurer | skura | har skura | skur! |
| skuret | har skuret | |||
| skurte | har skurt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skura + noun | skura + noun | den/det skura + noun | skura + noun | skurende |
| skuret + noun | skuret + noun | den/det skurede + noun | skurede + noun | |
| den/det skurete + noun | skurete + noun | |||
| skurt + noun | skurt + noun | den/det skurte + noun | skurte + noun | |
Etymology
trolig fra lavtyskSenses and Example Sentences
gnisse hardt mot noe, skrubbe (2, 1)
Example
- båten skurte mot steinene;
- skure et golv
Set phrases
- la det skurela det gå sin (skjeve) gang