Bokmålsordboka
skrubbe 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skrubbe | skrubber | skrubba | har skrubba | skrubb! |
| skrubbet | har skrubbet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skrubba + noun | skrubba + noun | den/det skrubba + noun | skrubba + noun | skrubbende |
| skrubbet + noun | skrubbet + noun | den/det skrubbede + noun | skrubbede + noun | |
| den/det skrubbete + noun | skrubbete + noun | |||
Etymology
egentlig ‘bevege seg bortover noe ujevnt’, beslektet med eldre dansk skrub ‘ujevnhet’Senses and Example Sentences
- skure, gni hardt
Example
- skrubbe golvet;
- skrubbe en på ryggen;
- skrubbe med beina – for å bremse en kjelke eller lignende
- refleksivt:
- skrubbe seg på kneet