Bokmålsordboka
berettige
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å berettige | berettiger | berettiga | har berettiga | berettig! |
| berettiget | har berettiget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| berettiga + noun | berettiga + noun | den/det berettiga + noun | berettiga + noun | berettigende |
| berettiget + noun | berettiget + noun | den/det berettigede + noun | berettigede + noun | |
| den/det berettigete + noun | berettigete + noun | |||
Pronunciation
beretˊtigeEtymology
fra tysk; av rett (2Senses and Example Sentences
Example
- berettige noen til noe;
- at han har lidd urett, berettiger ikke en slik oppførsel
- brukt som adjektiv: rettferdig, forsvarlig, velbegrunnet
Example
- et berettiget krav;
- et berettiget ønske;
- en berettiget mistanke
Set phrases
- være berettiget tilha rett til; være kvalifisert til
- festivalen er berettiget til støtte