Bokmålsordboka
rettferdiggjøre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rettferdiggjøre | rettferdiggjør | rettferdiggjorde | har rettferdiggjort | rettferdiggjør! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rettferdiggjort + noun | rettferdiggjort + noun | den/det rettferdiggjorte + noun | rettferdiggjorte + noun | rettferdiggjørende |
Senses and Example Sentences
- frita for skyld;bevise sin uskyld
Example
- rettferdiggjøre seg
- gjøre berettiget;forsvare, unnskylde
Example
- én urettferdighet rettferdiggjør ikke en annen
- i religiøst språk: gi syndsforlatelse og del i det evige liv
Example
- bli rettferdiggjort ved tro