Bokmålsordboka
beordre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å beordre | beordrer | beordra | har beordra | beordr!beordre! |
| beordret | har beordret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| beordra + noun | beordra + noun | den/det beordra + noun | beordra + noun | beordrende |
| beordret + noun | beordret + noun | den/det beordrede + noun | beordrede + noun | |
| den/det beordrete + noun | beordrete + noun | |||
Pronunciation
beorˊdreEtymology
etter tysk; av ordreSenses and Example Sentences
- gi ordre til eller om
Example
- soldaten ble beordret til å melde seg i vakta
Example
- bli beordret til Nord-Norge