Bokmålsordboka
ordre
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en ordre | ordren | ordrer | ordrene |
Etymology
gjennom fransk, fra latin ordo ‘orden’; samme opprinnelse som ordenSenses and Example Sentences
Set phrases
- i ordre(vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres
- stående ordreordre som gjelder hele tiden
- til egen ordre(sjekk, verdibevis) som skal utbetales til en selv