Bokmålsordboka
skjebne
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en skjebne | skjebnen | skjebner | skjebnene |
Etymology
norrønt skepna; beslektet med skapeSenses and Example Sentences
- tilskikkelse, lagnad (som etter folketroen er forutbestemt av en høyere makt)
Example
- finne seg i sin skjebne;
- ingen kan flykte fra sin skjebne;
- få en ublid skjebne;
- en skjebnens tilskikkelse
- endelig utfall, utgang
Example
- din skjebne er avgjort
- noe som er eller blir avgjørende for ens liv
Example
- holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
- den mannen ble hennes skjebne;
- krigen ble hans skjebne
- den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer
Example
- skjebnen ville det annerledes;
- takk skjebne – ofte sagt ironisk
Set phrases
- utfordre skjebnengjøre noe vågalt, halsbrekkende