Article view

Bokmålsordboka

benekte

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å benekte	benekter	benekta	har benekta	benekt!
		benektet	har benektet
		benektet	har benektet

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
benekta + noun	benekta + noun	den/det benekta + noun	benekta + noun	benektende
benektet + noun	benektet + noun	den/det benektede + noun	benektede + noun
benektet + noun	benektet + noun	den/det benektete + noun	benektete + noun

Pronunciation

benekˊte

Senses and Example Sentences

bestride gyldigheten av noe, utelukke;

motsatt bekrefte

Example

benekte en påstand;
jeg vil ikke benekte det;
han benekter at han har gjort det;
det kan ikke benektes at …