Bokmålsordboka
bekrefte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bekrefte | bekrefter | bekrefta | har bekrefta | bekreft! |
| bekreftet | har bekreftet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bekrefta + noun | bekrefta + noun | den/det bekrefta + noun | bekrefta + noun | bekreftende |
| bekreftet + noun | bekreftet + noun | den/det bekreftede + noun | bekreftede + noun | |
| den/det bekreftete + noun | bekreftete + noun | |||