Bokmålsordboka
bekvem
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| bekvem | bekvemt | bekvemme | bekvemme |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| bekvemmere | bekvemmest | bekvemmeste |
Pronunciation
bekvemˊmEtymology
fra lavtysk ‘som kommer beleilig’; jamfør norrønt kvæmr ‘som kommer, kan komme’Senses and Example Sentences
Example
- bekvemt tøy;
- finne en bekvem sittestilling;
- avgjørelsen kom på et bekvemt tidspunkt
- brukt som adverb
- sitte bekvemt;
- gjøre det enkelt og bekvemt å reise kollektivt;
- være bekvem med situasjonen;
- hun følte seg ikke bekvem med avgjørelsen