Bokmålsordboka
begripe
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å begripe | begriper | begreipbegrep | har begrepet | begrip! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| begrepen + nounbegrepet + noun | begrepet + noun | den/det begrepne + noun | begrepne + noun | begripende |
Pronunciation
begriˊpeEtymology
fra lavtysk ‘gripe om, fatte’Senses and Example Sentences
Set phrases
- begripe seg påha forstand på;
forstå seg på- jeg begriper meg ikke på musikk