Bokmålsordboka
skjønne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skjønne | skjønner | skjønte | har skjønt | skjønn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skjønt + noun | skjønt + noun | den/det skjønte + noun | skjønte + noun | skjønnende |
Etymology
norrønt skynja; av skjønn (1Senses and Example Sentences
ha greie på;
forstå, innse
Example
- ikke skjønne et ord;
- dette er vanskelig, skjønner du;
- skjønne at noe er på ferde
Set phrases
- ikke skjønne bæretikke forstå noe som helst
- elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
- dette skjønner jeg ikke bæret av
- skjønne seg påha innsikt i;
forstå seg på- han skjønner seg på biler