Article view

Bokmålsordboka

skjønne

verb
Inflection table for this verb
infinitivepresentpastpresent perfectimperative
å skjønneskjønnerskjøntehar skjøntskjønn!
Inflection table for the participles of this verb
perfect participlepresent participle
masculine /
feminine
neuterdefinite formplural
skjønt + nounskjønt + nounden/det skjønte + nounskjønte + nounskjønnende

Etymology

norrønt skynja; av skjønn (1

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • ikke skjønne et ord;
    • dette er vanskelig, skjønner du;
    • skjønne at noe er på ferde;
    • skjønne seg på biler

Set phrases

  • skjønne på
    sette tilbørlig pris på, påskjønne
  • skjønne på
    gjøre seg opp en mening om (noe)