Bokmålsordboka
røyke, røke
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å røke | røker | røket | har røket | røk! |
røkte | har røkt | |||
å røyke | røyker | røyka | har røyka | røyk! |
røykte | har røykt |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
røket + noun | røket + noun | den/det røkede + noun | røkede + noun | røkende |
den/det røkete + noun | røkete + noun | |||
røkt + noun | røkt + noun | den/det røkte + noun | røkte + noun | |
røyka + noun | røyka + noun | den/det røyka + noun | røyka + noun | røykende |
røykt + noun | røykt + noun | den/det røykte + noun | røykte + noun |
Etymology
norrønt reykjaSenses and Example Sentences
- behandle med, utsette for røyk
Example
- røyke kjøtt
- dampe på pipe, sigarett eller sigar
Example
- røyke pipe;
- røyke en sigarett;
- røyke hasj, marihuana
Set phrases
- røyke utogså: tvinge en til å komme fram med sannheten