Bokmålsordboka
røyke, røke
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å røke | røker | røket | har røket | røk! |
røkte | har røkt | |||
å røyke | røyker | røyka | har røyka | røyk! |
røykte | har røykt |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
røket + noun | røket + noun | den/det røkede + noun | røkede + noun | røkende |
den/det røkete + noun | røkete + noun | |||
røkt + noun | røkt + noun | den/det røkte + noun | røkte + noun | |
røyka + noun | røyka + noun | den/det røyka + noun | røyka + noun | røykende |
røykt + noun | røykt + noun | den/det røykte + noun | røykte + noun |
Etymology
norrønt reykjaSenses and Example Sentences
- behandle en matvare med røyk (2, 1) for å få fram røyksmak og få den til å holde seg bedre
Example
- røyke kjøtt
- dampe på pipe, sigarett eller sigar
Example
- røyke hasj;
- han røykte pipe
Set phrases
- røyke som en skorsteinrøyke svært mye
- røyke ut
- drive ut med røyk
- tvinge noen til å komme fram med sannheten