Bokmålsordboka
røyke 2, røke 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å røke | røker | røkte | har røkt | røk! |
| å røyke | røyker | røyka | har røyka | røyk! |
| røykte | har røykt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| røkt + noun | røkt + noun | den/det røkte + noun | røkte + noun | røkende |
| røyka + noun | røyka + noun | den/det røyka + noun | røyka + noun | røykende |
| røykt + noun | røykt + noun | den/det røykte + noun | røykte + noun | |
Etymology
av røyke (1Senses and Example Sentences
dampe på pipe, sigarett eller sigar
Example
- røyke hasj;
- han røykte pipe
Set phrases
- røyke som en skorsteinrøyke svært mye
- røyke ut
- drive ut med røyk
- tvinge noen til å komme fram med sannheten