Article view

Bokmålsordboka

røyke 1, røke 1

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å røke	røker	røket	har røket	røk!
		røket	har røket
		røkte	har røkt
å røyke	røyker	røyka	har røyka	røyk!
å røyke	røyker	røykte	har røykt	røyk!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
røket + noun	røket + noun	den/det røkede + noun	røkede + noun	røkende
røket + noun	røket + noun	den/det røkete + noun	røkete + noun
røkt + noun	røkt + noun	den/det røkte + noun	røkte + noun
røyka + noun	røyka + noun	den/det røyka + noun	røyka + noun	røykende
røykt + noun	røykt + noun	den/det røykte + noun	røykte + noun	røykende

Etymology

norrønt reykja

Senses and Example Sentences

behandle en matvare med røyk (, 1) for å få fram røyksmak og få den til å holde seg bedre

Example

røyke kjøtt