Bokmålsordboka
begavelse
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en begavelse | begavelsen | begavelser | begavelsene |
Pronunciation
begaˊvelseEtymology
jamfør begavetSenses and Example Sentences
- medfødt anlegg;
Example
- ha en begavelse for språk
- person med spesielt talent for noe
Example
- en musikalsk begavelse;
- han var en lysende politisk begavelse